Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/84, da med individuelle konkurranser for menn. Fra sesongen 1999/2000 inngår lagkonkurranser for menn. Verdenscup for kvinner ble arrangert første gang i sesongen 2020/21.[1]
Antall renn per sesong har økt fra sju den første sesongen i 1983/84, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet rundt 20 renn årlig. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Norge, Finland, Estland, Tyskland, Østerrike og Italia.
De fleste rennene arrangeres etter Gunder-metoden, med skihopping først og så langrenn. Enkelte renn blir arrangert med fellesstart i langrenn først og så hopprenn, der tidsdifferansene fra langrennet omregnes til poengdifferanse i hopprennet. Kompaktrennene arrangeres med skihopping først, der vinneren starter langrennet og de påfølgende utøverne gis et flatt tidstillegg på seks sekunders intervaller etter plassering i hopprennet. Utøveren som kom på 2.-plass i hopprennet starter langrennet seks sekunder etter vinneren av skihoppingen, den på 3.-plass starter 12 sekunder etter vinneren, 4.-plass 18 sekunder etter, og så videre. Hvor mange poeng man har oppnådd i hopprennet har derfor ingen betydning i kompaktrennene. Det arrangeres trippelrenn, som eksempelvis Ruka-trippelen ved Kuusamo i Finland og Kombinerttrippelen i Seefeld i Østerrike, der det deles ut verdenscuppoeng både etter enkeltrenn og sammenlagt etter tre renn.
Det deles ut poeng til de 40 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere av et trippelrenn får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av et trippelrenn får 200 poeng. Det deles også ut nasjonspoeng i stafetter, blandede stafetter og lagsprinter. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som nasjonscupen, beste langrennsløper, beste skihopper og kompaktcupen. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg. Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
- Individuelt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn er tellende.
- Beste langrennsløper — De utøverne som har samlet flest poeng i langrennsdelen, etter de respektive utøveres oppnådde langrennstid/plassering i hvert enkelt renn.
- Beste skihopper — De utøverne som har samlet flest poeng i hoppdelen, etter de respektive utøveres oppnådde plassering/poeng i hvert enkelt renn.
- Nasjonscup — En nasjons samlede oppnådde poeng fra individuelle renn, stafetter, lagsprintstafetter og miks-stafetter.
- Kompaktcup — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i egne Kompakt-renn gjennom hele sesongen. Samtlige kompakt-renn er tellende.
Poengberegningen som ble tatt i bruk fra og med sesongen 2023/24.
Plass
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
11 |
12 |
13 |
14 |
15 |
16 |
17 |
18 |
19 |
20 |
21 |
22 |
23 |
24 |
25 |
26 |
27 |
28 |
29 |
30 |
31 |
32 |
33 |
34 |
35 |
36 |
37 |
38 |
39 |
40
|
Individuelt
|
100 |
90 |
80 |
70 |
60 |
55 |
52 |
49 |
46 |
43 |
40 |
38 |
36 |
34 |
32 |
30 |
28 |
26 |
24 |
22 |
20 |
19 |
18 |
17 |
16 |
15 |
14 |
13 |
12 |
11 |
10 |
9 |
8 |
7 |
6 |
5 |
4 |
3 |
2 |
1
|
Trippel – Dag 1 & 2
|
50 |
45 |
40 |
35 |
30 |
28 |
26 |
24 |
23 |
22 |
20 |
19 |
18 |
17 |
16 |
15 |
14 |
13 |
12 |
11 |
10 |
9 |
8 |
7 |
6 |
5 |
4 |
3 |
2 |
1
|
Trippel – Dag 3
|
200 |
180 |
160 |
140 |
120 |
112 |
104 |
96 |
92 |
88 |
80 |
76 |
72 |
68 |
64 |
60 |
56 |
52 |
48 |
44 |
40 |
36 |
32 |
28 |
24 |
20 |
16 |
12 |
8 |
4
|
Stafett
|
400 |
352 |
300 |
248 |
200 |
152 |
100 |
48
|
Lagsprint/Blandet stafett
|
200 |
176 |
150 |
124 |
100 |
76 |
50 |
24
|
Blandet lagsprint
|
100 |
88 |
75 |
62 |
50 |
38 |
25 |
12
|
Denne poengberegningen var i bruk fra sesongen 2002/03 til og med 2022/23.
Plass
|
1
|
2
|
3
|
4
|
5
|
6
|
7
|
8
|
9
|
10
|
11
|
12
|
13
|
14
|
15
|
16
|
17
|
18
|
19
|
20
|
21
|
22
|
23
|
24
|
25
|
26
|
27
|
28
|
29
|
30
|
Individuelle renn
|
100
|
80
|
60
|
50
|
45
|
40
|
36
|
32
|
29
|
26
|
24
|
22
|
20
|
18
|
16
|
15
|
14
|
13
|
12
|
11
|
10
|
9
|
8
|
7
|
6
|
5
|
4
|
3
|
2
|
1
|
Lagkonkurranser
|
400
|
350
|
300
|
250
|
200
|
150
|
100
|
50
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
Lagsprint
|
200
|
175
|
150
|
125
|
100
|
75
|
50
|
25
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
- Arrangeres for første gang i sesongen 2023/24.
- Arrangert fra 2000/01-sesongen til og med sesongen 2007/08
Oppdatert per 17. mars 2024 etter verdenscupen i kombinert 2023/24
Aktive utøvere
Autoritetsdata